Om Better

Historien

Som utdannet omsorgsarbeider og mor til kronisk sykt barn har jeg plukket opp en ting eller to opp gjennom årene. 
Da mitt eget barn ble sykt allerede få uker gammel engasjerte jeg meg litt over gjennomsnittet for andre i egen situasjon. 
Jeg startet allergi og eksembloggen MedHjertetPaaRettSted og blogget noen år på den bloggen. 
Det gå man mange opplevelser, der jeg ble kjent med mange i miljøet, og hold eksem foredag for PEF (prosiasis og eksemforbundet Lokallag Drammen), og holdt innlegg om brukerperspektivet om atopisk eksem på eksemskolen på Rikshospitalet. Deretter meldte meg inn i DAAF (Drammen og Omegn Astma og Allergi Forening) der startet jeg opp en ressursgruppe for familier som lever med astma, allergi og/eller eksem. Barnehage ble etterhvert et stort problem da sønnen min trengte omfattende tilrettelegging. 
Dette fantes ikke i Drammen på tidspunket, og dermed ble jeg moren som presset igjennom en egen allergiavdeling i kommunen vi bor i. 
Tiden for å skrive en rekke søknader kom også. Hele 3 år (!) brukte jeg på hjelpestønad søknaden. 
Det var det flere grunner til, men jeg ser mange av de samme grunnene hos menneskene jeg skriver hjelpestønad for. 
Man går igjennom en sorgprosess når man skriver søknaden.
Man synliggjør for andre OG for seg selv hvor mye tid og plass sykdommen til barna tar.
Derfor startet jeg og stoppet flere ganger. Jeg lovte meg selv mens jeg truet meg selv til å fullføre søknaden at når jeg fikk hodet litt mer over vannet, så skulle jeg tilby den tjenesten jeg selv savnet sårt. 
Nemlig at noen kunne skrive søknaden for meg. 
Nå har jeg hodet over vannet, og tilbyr akkurat det jeg lovte meg selv for flere år siden. 
Nemlig hjelpestønader på bestilling.